1830:
Mamma hjemme

1710:
Morten vugges i søvn inne

1640:
Middag, laks i dag. Spiste ikke veldig mye, var mest tørst. Det som fascinerer og/eller til tider irriterer meg vedr. matingen er min egen ukontrollerbare trang til å gape sammen med med Morten for hver skje han får... som om det strengt tatt skulle være nødvendig? Kansje det i starten hjelper han i å forstå at han skal gape, men det er da strengt tatt ikke nødvendig å holde på med det i all evighet??

1629:
Alt på ett brett!

1555:
Bleieskift igjen

1538:
Nye høyder bestiges, dette tilfellet endte med en noe ukontrollert nedstiging, på trynet så og si... litt trøst og alt var i orden igjen.